uteplass
Betydning og eksempler
substantiv
Utendørs oppholdsareal som hører til en bolig.
- Familien spiste frokost på uteplassen bak huset.
substantiv
Utested der folk kan spise, drikke, danse og hygge seg.
- De møttes på en uteplass med musikk og servering.
Bøyning av uteplass
- entall, ubestemt
- uteplass
- entall, bestemt
- uteplassen
- flertall, ubestemt
- uteplasser
- flertall, bestemt
- uteplassene
Oppdatert 2026-10-14.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «uteplass». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.