utfall
Betydning og eksempler
substantiv
En rask bevegelse fram mot noen eller noe, ofte som et plutselig angrep.
- Fekteren gjorde et raskt utfall mot motstanderen.
substantiv
Skarp kritikk rettet mot noen eller noe.
- Avisen trykket et kraftig utfall mot kommunens forslag.
substantiv
Resultatet eller avslutningen på noe.
- De ventet spent på utfallet av avstemningen.
substantiv
Styrkeøvelse der man setter det ene beinet langt fram og bøyer seg ned til begge knærne danner rette vinkler.
- Hun tok flere utfall som del av styrketreningen.
Bøyning av utfall
- entall, ubestemt
- utfall
- entall, bestemt
- utfallet
- flertall, ubestemt
- utfall
- flertall, bestemt
- utfalla / utfallene
Oppdatert 2026-10-14.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «utfall». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.