utfart
Betydning og eksempler
substantiv
Ferdsel eller trafikk som går ut fra et sted eller område.
- Det var stor utfart fra byen før helgen.
substantiv
En tur eller utflukt, kortere eller lengre.
- Klassen dro på utfart til skogen.
Bøyning av utfart
- entall, ubestemt
- utfart
- entall, bestemt
- utfarten / utfarta
- flertall, ubestemt
- utfarter
- flertall, bestemt
- utfartene
Oppdatert 2026-10-14.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «utfart». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.