utidighet
Betydning og eksempler
substantiv
det å være upassende eller komme på et ubeleilig tidspunkt
- Han beklaget utidigheten i å avbryte møtet midt i saken.
substantiv
en upassende eller plagsom handling
- Hun måtte finne seg i flere utidigheter fra den bråkete naboen.
Bøyning av utidighet
- entall, ubestemt
- utidighet
- entall, bestemt
- utidigheten / utidigheta
- flertall, ubestemt
- utidigheter
- flertall, bestemt
- utidighetene
Oppdatert 2026-10-14.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «utidighet». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.