
Substantiv i ubestemt form, flertall.
Det finnes flere tilfeller av utilregneligheter i norsk rettshistorie.
Det finnes flere tilfeller av utilregneligheter i norsk rett.
Substantiv
Grunnform: utilregnelighet
Hun ble frifunnet på grunn av utilregnelighet.
Utilregneligheten hennes ble tatt i betraktning under rettssaken.
Det finnes flere tilfeller av utilregneligheter i norsk rettshistorie.
Utilregnelighetene deres ble behandlet av en spesialist.
Utilregnelighetene til de to mennene ble undersøkt av retten.
Utilregneligheten til mannen ble undersøkt av retten.
Det finnes flere tilfeller av utilregneligheter i norsk rett.
Utilregnelighet er en juridisk term som refererer til en persons manglende evne til å forstå konsekvensene av sine handlinger.
















