Ordliste > u > utlending
utlending
Substantiv i ubestemt form, entall.
En utlending ble ansatt i firmaet.
Han er en utlending i Norge.
En utlending kan ha problemer med å finne jobb.
En utlending kan ha problemer med å finne jobb i Norge.
En utlending ble arrestert for å ha overtrådt visumreglene.
Substantiv
Grunnform: utlending
- utlending (ubestemt entall)
- utlendingen (bestemt entall)
- utlendings (ubestemt flertall)
- utlendinger (ubestemt flertall)
- utlendingene (bestemt flertall)
- Utlending refererer til personer som kommer fra et annet land og ikke er statsborgere i det landet de befinner seg i. Dette kan inkludere personer som har flyttet til et nytt land for å jobbe, studere eller søke asyl.
Utlendingene i Norge har rett til å stemme i lokalvalg.
Utlendingen ble arrestert av politiet.
Det er mange utlendinger som bor i Oslo.
En utlending ble ansatt i firmaet.
Han er en utlending i Norge.
Utlendingen har bodd i Norge i mange år.
Det er mange utlendinger i byen.
Utlendingene har hatt en stor innvirkning på samfunnet.
Utlendingene i Norge har rett til å stemme.
Utlendingen ble stoppet på grensen.
Det er mange utlendings i byen.
En utlending kan ha problemer med å finne jobb.
Utlendingene i Norge må følge landets lover og regler.
En utlending kan ha problemer med å finne jobb i Norge.
Utlendinger har rett til å søke asyl.
En utlending ble arrestert for å ha overtrådt visumreglene.
