utnevnt

utnevnt er en bøyningsform av utnevne.

Betydning og eksempler

1. verb · perfektum partisipp / adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall

   Gi noen et embete eller en offentlig stilling.

   • Regjeringen utnevnte henne til statsforvalter.

2. verb · perfektum partisipp / adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall

   Peke ut noen til et verv eller en oppgave, eller sette sammen en gruppe til et bestemt formål.

   • Styret utnevnte en kommisjon som skulle undersøke saken.

3. verb · perfektum partisipp / adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall

   Gi noen en hedersbevisning ved å utnevne dem til en ærestittel eller orden.

   • Hun ble utnevnt til ridder for innsatsen sin.

4. verb · perfektum partisipp / adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall

   Erklære eller omtale noen som noe, ofte på en treffende eller spøkefull måte.

   • Etter å ha glemt nøklene ble han utnevnt til familiens sorte får.

Bøyning av utnevne

verb · infinitiv

utnevne

verb · presens

utnevner

verb · infinitiv, passiv

utnevnes

verb · presens, passiv

utnevnes

verb · preteritum

utnevnte

verb · perfektum partisipp

utnevnt

verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall

utnevnt

verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall

utnevnt

verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall

utnevnte

verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall

utnevnte

verb · adjektiv, presens partisipp

utnevnende

verb · imperativ

utnevn

Oppdatert 2026-10-14.