utretter
utretter er en bøyningsform av utrette.
Betydning og eksempler
verb · presens
Gjøre noe eller klare å få det gjort.
- Hun fikk utrettet mye før arbeidsdagen var over.
Bøyning av utrette
- verb · infinitiv
- utrette
- verb · presens
- utretter
- verb · infinitiv, passiv
- utrettes
- verb · presens, passiv
- utrettes
- verb · preteritum
- utretta / utrettet
- verb · perfektum partisipp
- utretta / utrettet
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall
- utretta / utrettet
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
- utretta / utrettet
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall
- utretta / utrettete / utrettede
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall
- utretta / utrettete / utrettede
- verb · adjektiv, presens partisipp
- utrettende
- verb · imperativ
- utrett
Oppdatert 2026-10-14.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «utretter». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.