utruste
Betydning og eksempler
verb
Skaffe noen eller noe nødvendig utstyr; gjøre klar ved å utstyre.
- De utrustet ekspedisjonen med telt og mat.
- Hun utrustet seg for fjellturen med varme klær og godt fottøy.
Bøyning av utruste
- verb · infinitiv
- utruste
- verb · presens
- utruster
- verb · infinitiv, passiv
- utrustes
- verb · presens, passiv
- utrustes
- verb · preteritum
- utrusta / utrustet
- verb · perfektum partisipp
- utrusta / utrustet
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall
- utrusta / utrustet
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
- utrusta / utrustet
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall
- utrusta / utrustete / utrustede
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall
- utrusta / utrustete / utrustede
- verb · adjektiv, presens partisipp
- utrustende
- verb · imperativ
- utrust
Oppdatert 2026-10-14.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «utruste». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.