utrustning
Betydning og eksempler
substantiv
Det å gjøre et fartøy eller noen andre klare ved å forsyne dem med nødvendig utstyr og forsyninger.
- Utrustningen av fartøyet tok flere dager.
substantiv
Utstyr, forsyninger eller oppakning som noen har med seg eller trenger til en bestemt oppgave.
- Politiet kontrollerte at patruljen hadde med seg full utrustning.
substantiv
Medfødt anlegg eller talent, særlig for et bestemt fagområde eller en bestemt virksomhet.
- Hun hadde utrustning for en vitenskapelig karriere.
Bøyning av utrustning
- entall, ubestemt
- utrustning
- entall, bestemt
- utrustningen / utrustninga
- flertall, ubestemt
- utrustninger
- flertall, bestemt
- utrustningene
Oppdatert 2026-10-14.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «utrustning». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.