
Substantiv i bestemt form, entall.
Utrykningslederen har ansvaret for å lede utrykningsaksjonen.
Utrykningslederen hadde ansvaret for å lede brannvesenet.
Utrykningslederen er på vei til ulykkesstedet.
Substantiv
Grunnform: utrykningsleder
Utrykningslederen har ansvaret for å lede utrykningsaksjonen.
En utrykningsleder har ansvar for å lede en utrykningsaksjon.
Utrykningslederne har ansvaret for å lede utrykningsaksjonene.
Utrykningsledere har ansvar for å lede utrykningsaksjoner.
Utrykningslederne koordinerte innsatsen under nødsituasjonen.
Utrykningslederen hadde ansvaret for å lede brannvesenet.
Det var flere utrykningsledere på åstedet.
En utrykningsleder er en person som har ansvaret for å lede og koordinere utrykningstjenester.
Utrykningslederne er på vei til ulykkesstedet.
Utrykningslederen er på vei til ulykkesstedet.
Utrykningsledere er på vei til ulykkesstedet.
En utrykningsleder er på vei til ulykkesstedet.

















