Ordliste > u > utskille
utskille
Verb i grunnform.
Jeg prøver å utskille meg fra mengden.
Å utskille avfall fra kroppen er en viktig prosess.
Verb
Grunnform: utskille
- utskiller (presens)
- utskilte (preteritum)
- har utskilt (perfektum)
- utskille (infinitiv)
- Utskille er et verb som betyr å separere eller fjerne en substans fra en annen, ofte brukt i sammenheng med biologiske prosesser som utskillelse av avfall fra kroppen. Dette er en viktig prosess for å opprettholde kroppens hjemostase og forebygge sykdommer.
Jeg prøver å utskille meg fra mengden.
Hun utskiller seg fra de andre elevene.
De utskilte seg som et av de beste lagene i turneringen.
Han har alltid utskilt seg som en dyktig musiker.
Å utskille avfall fra kroppen er en viktig prosess.
Avfallet ble utskilt fra kroppen.
Kroppen har utskilt avfallet.
Kroppen utskiller avfallet nå.
