utsone
Betydning og eksempler
verb
Sone ferdig, særlig om å ha sonet ferdig en straff.
- Hun utsonet straffen og kunne vende hjem.
Bøyning av utsone
- verb · infinitiv
- utsone
- verb · presens
- utsoner
- verb · infinitiv, passiv
- utsones
- verb · presens, passiv
- utsones
- verb · preteritum
- utsona / utsonet / utsonte
- verb · perfektum partisipp
- utsona / utsonet / utsont
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall
- utsona / utsonet / utsont
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
- utsona / utsonet / utsont
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall
- utsona / utsonete / utsonte / utsonede
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall
- utsona / utsonete / utsonte / utsonede
- verb · adjektiv, presens partisipp
- utsonende
- verb · imperativ
- utson
Oppdatert 2026-10-14.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «utsone». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.