utstøyte
Betydning og eksempler
verb
å utelukke noen fra en gruppe eller et fellesskap; kan også brukes substantivisk om en person som er utelukket
- Hun ble utstøytt fra gruppen og følte seg som en utstøtt.
verb
å plutselig komme med en sterk lyd
- Brannalarmen utstøytte en høy varsellyd.
Bøyning av utstøyte
- verb · infinitiv
- utstøyte
- verb · presens
- utstøyter
- verb · infinitiv, passiv
- utstøytes
- verb · presens, passiv
- utstøytes
- verb · preteritum
- utstøytte
- verb · perfektum partisipp
- utstøytt
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall
- utstøytt
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
- utstøytt
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall
- utstøytte
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall
- utstøytte
- verb · adjektiv, presens partisipp
- utstøytende
- verb · imperativ
- utstøyt
Oppdatert 2026-10-14.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «utstøyte». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.