utstiller
Denne ordformen har flere mulige opphav: utstiller og utstille. Betydningen avhenger av sammenhengen.
Betydninger av utstiller
substantiv
Person som viser fram noe for andre, for eksempel kunstverk.
- Utstilleren plasserte maleriene sine langs veggen før åpningen.
Bøyning av utstiller
- entall, ubestemt
- utstiller
- entall, bestemt
- utstilleren
- flertall, ubestemt
- utstillere
- flertall, bestemt
- utstillerne
utstiller er en bøyningsform av utstille.
Betydninger av utstille
verb · presens
Sette noe fram slik at andre kan se det.
- Museet utstilte lokale kunstverk i foajeen.
Bøyning av utstille
- verb · infinitiv
- utstille
- verb · presens
- utstiller
- verb · infinitiv, passiv
- utstilles
- verb · presens, passiv
- utstilles
- verb · preteritum
- utstilte
- verb · perfektum partisipp
- utstilt
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall
- utstilt
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
- utstilt
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall
- utstilte
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall
- utstilte
- verb · adjektiv, presens partisipp
- utstillende
- verb · imperativ
- utstill
Oppdatert 2026-10-14.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «utstiller». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.