uttale
Betydning og eksempler
verb
Si noe høyt, eller gi uttrykk for en mening eller et synspunkt.
- Etter møtet uttalte hun en takk til alle som hadde bidratt.
verb
Lage språklyder med taleorganene, altså artikulere.
- Barnet øver på å uttale r tydelig.
verb
Som adjektiv: tydelig og lett å legge merke til.
- Rapporten viste en uttalt forskjell mellom gruppene.
substantiv
Måten språklyder formes og sies på; artikulasjon.
- Den lokale uttalen av navnet var lett å kjenne igjen.
Bøyning av uttale
- verb · infinitiv
- uttale
- verb · presens
- uttaler
- verb · infinitiv, passiv
- uttales
- verb · presens, passiv
- uttales
- verb · preteritum
- uttalte
- verb · perfektum partisipp
- uttalt
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall
- uttalt
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
- uttalt
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall
- uttalte
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall
- uttalte
- verb · adjektiv, presens partisipp
- uttalende
- verb · imperativ
- uttal
- entall, ubestemt
- uttale
- entall, bestemt
- uttalen
- flertall, ubestemt
- uttaler
- flertall, bestemt
- uttalene
Oppdatert 2026-10-14.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «uttale». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.