utvandrer
Denne ordformen har flere mulige opphav: utvandrer og utvandre. Betydningen avhenger av sammenhengen.
Betydninger av utvandrer
substantiv
Person som flytter fra landet sitt for å bosette seg i et annet land.
- Utvandreren tok farvel med familien før hun reiste for å begynne et nytt liv i et annet land.
Bøyning av utvandrer
- entall, ubestemt
- utvandrer
- entall, bestemt
- utvandreren
- flertall, ubestemt
- utvandrere
- flertall, bestemt
- utvandrerne
utvandrer er en bøyningsform av utvandre.
Betydninger av utvandre
verb · presens
Flytte fra hjemlandet for å bosette seg i et annet land.
- Familien utvandret til et annet land for å begynne et nytt liv der.
Bøyning av utvandre
- verb · infinitiv
- utvandre
- verb · presens
- utvandrer
- verb · infinitiv, passiv
- utvandres
- verb · presens, passiv
- utvandres
- verb · preteritum
- utvandra / utvandret
- verb · perfektum partisipp
- utvandra / utvandret
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall
- utvandra / utvandret
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
- utvandra / utvandret
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall
- utvandra / utvandrete / utvandrede
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall
- utvandra / utvandrete / utvandrede
- verb · adjektiv, presens partisipp
- utvandrende
- verb · imperativ
- utvandr / utvandre
Oppdatert 2026-10-14.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «utvandrer». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.