Substantiv i ubestemt form, entall.
Hun har en utviklingsvennlighet som gjør henne til en god leder.
Substantiv
Grunnform: utviklingsvennlighet
De har flere utviklingsvennligheter som gjør dem til gode ledere.
Hun har en utviklingsvennlighet som gjør henne til en god leder.
Utviklingsvennligheten hennes er en stor styrke.
Utviklingsvennlighetene deres er en stor styrke.