Utvisking er en handling hvor noen blir bedt om å forlate et sted eller en situasjon, ofte på grunn av dårlig oppførsel eller brudd på regler.

Substantiv i ubestemt form, entall.
Hun fikk en utvisking fra fotballkampen.
Substantiv
Grunnform: utvisking
Hun fikk en utvisking fra fotballkampen.
Utviskinga var urettferdig.
Det var mange utviskinger under kampen.
Utviskingene var et stort problem for laget.
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «utvisking». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.

















