Uværighet betyr å være uærlig eller å handle på en måte som er mot regler eller lover.

Substantiv i ubestemt form, entall.
Hun ble anklaget for uværighet.
Substantiv
Grunnform: uværighet
Hun ble anklaget for uværighet.
Uværigheten hennes ble avslørt.
Det var flere tilfeller av uværigheter.
Uværighetene ble undersøkt.
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «uværighet». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.

















