Uvørhet betyr mangel på omtanke eller ansvarlighet, og kan resultere i skade eller problemer for en selv eller andre.

Substantiv i bestemt form, flertall.
Uvørhetene ble undersøkt.
Substantiv
Grunnform: uvørhet
Hun ble anklaget for uvørhet.
Uvørheten hennes ble kritisert.
Det var flere tilfeller av uvørheter.
Uvørhetene ble undersøkt.
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «uvørhetene». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.

















