En person som har sett eller hørt noe som kan være av betydning for en etterforskning eller en rettssak.

Substantiv i bestemt form, flertall.
Uvitna ble bedt om å melde seg.
Substantiv
Grunnform: uvitne
Han var et uvitne til hendelsen.
Uvitnet ble kalt inn for avhør.
Politiet søker etter flere uvitner.
Uvitna ble bedt om å melde seg.
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «uvitna». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.
















