våpenbror
Betydning og eksempler
substantiv
Person som kjemper sammen med en annen, særlig i krig.
- Soldaten sørget over våpenbrødrene som ikke kom hjem.
substantiv
Trofast følgesvenn eller støttespiller, også utenfor en kamp.
- De to musikerne var våpenbrødre og støttet hverandre gjennom hele turneen.
Bøyning av våpenbror
- entall, ubestemt
- våpenbror
- entall, bestemt
- våpenbroren
- flertall, ubestemt
- våpenbrødre
- flertall, bestemt
- våpenbrødrene
Oppdatert 2026-10-14.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «våpenbror». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.