våpenmakt
Betydning og eksempler
substantiv
Makt som bygger på bruk av våpen eller tilgang til våpen.
- Regimet brukte våpenmakt for å tvinge befolkningen til lydighet.
substantiv
Stat med et stort våpenarsenal; krigsmakt.
- Den lille staten inngikk en avtale med en langt sterkere våpenmakt.
Bøyning av våpenmakt
- entall, ubestemt
- våpenmakt
- entall, bestemt
- våpenmakta / våpenmakten
- flertall, ubestemt
- våpenmakter
- flertall, bestemt
- våpenmaktene
Oppdatert 2026-10-14.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «våpenmakt». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.