vær

Betydning og eksempler

1. substantiv

   Hanndyr av sau, også kalt sauebukk eller saubukk.

   • Væren fulgte søya og lammene over beitet.

2. substantiv

   Person som er født i stjernetegnet Væren, mellom 21. mars og 20. april.

   • Hun er vær og leser gjerne om stjernetegnet sitt.

3. substantiv

   Strandsted der folk driver fiske fra.

   • Fiskeværet ligger ved en lun vik med båtene fortøyd langs brygga.

4. substantiv

   Sted der man sanker egg og dun fra sjøfugl; brukes som etterledd i sammensetninger.

   • De dro ut til fugleværet for å sanke dun.

5. substantiv

   Tilstanden i atmosfæren med hensyn til nedbør, temperatur, vind og skydekke.

   • Det dårlige været gjorde at familien ble inne hele dagen.

6. substantiv

   Høyere luftlag; brukes også i uttrykk om å løfte hendene opp i lufta.

   • På signal løftet alle hendene i været.

7. substantiv

   Sterk vind, ofte sammen med nedbør.

   • Båten måtte søke ly da været stod på fra havet.

8. substantiv

   Pust eller åndedrag; særlig en enkelt gang man puster.

   • Etter løpeturen måtte hun stoppe for å få igjen været.

9. substantiv

   Lukt eller teft, særlig lukt som dyr eller mennesker setter igjen.

   • Hunden fikk været av et rådyr langs stien.

Bøyning av vær

entall, ubestemt

vær

entall, bestemt

væren / været

flertall, ubestemt

værer / vær

flertall, bestemt

værene / væra

Oppdatert 2026-10-14.