Ordliste > v > vanhelliging
vanhelliginger
Substantiv i ubestemt form, flertall.
Det var mange vanhelliginger.
Vanhelliginger av hellige steder er ikke uvanlig.
Substantiv
Grunnform: vanhelliging
- vanhelliging (ubestemt entall)
- vanhelliginga (bestemt entall)
- vanhelligingen (bestemt entall)
- vanhelliginger (ubestemt flertall)
- vanhelligingene (bestemt flertall)
- Vanhelliginga refererer til prosessen eller handlingen der noe som anses som hellig eller respektfullt blir gjort til skamme eller profan. Dette kan inkludere handlinger som å vanhellige et tempel, en kirke eller en annen hellig plass, eller å bruke hellige objekter på en måte som er respektløs eller skammelig.
Vanhelligingene var mange.
Vanhelligingen var stor.
Det var mange vanhelliginger.
Det var en vanhelliging.
Vanhelligingene av kirken var en skandale.
Vanhelliginga av tempelet var en stor fornærmelse.
Vanhelliginger av hellige steder er ikke uvanlig.
En vanhelliging av en grav var en alvorlig forbrytelse.
