vanke
Betydning og eksempler
verb
Ferge eller stadig komme til et sted, ofte som del av en vane.
- Hun vanker på den lille kafeen etter jobb.
verb
Være noe som en får eller blir utsatt for.
- Etter seieren vanket det brus og boller til laget.
Bøyning av vanke
- verb · infinitiv
- vanke
- verb · presens
- vanker
- verb · infinitiv, passiv
- vankes
- verb · presens, passiv
- vankes
- verb · preteritum
- vanka / vanket
- verb · perfektum partisipp
- vanka / vanket
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall
- vanka / vanket
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
- vanka / vanket
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall
- vanka / vankete / vankede
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall
- vanka / vankete / vankede
- verb · adjektiv, presens partisipp
- vankende
- verb · imperativ
- vank
Oppdatert 2026-10-14.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «vanke». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.