vanmakt
Betydning og eksempler
substantiv
Det å ikke klare å gjøre noe eller å være uten mulighet til å påvirke situasjonen; avmakt eller maktesløshet.
- Hun kjente vanmakt da hun ikke kunne hjelpe vennen sin.
Bøyning av vanmakt
- entall, ubestemt
- vanmakt
- entall, bestemt
- vanmakta / vanmakten
- flertall, ubestemt
- vanmakter
- flertall, bestemt
- vanmaktene
Oppdatert 2026-10-14.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «vanmakt». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.