Substantiv i ubestemt form, entall.
Han hadde en vanskelighetsgrunn for å ikke delta i konkurransen.
Substantiv
Grunnform: vanskelighetsgrunn
De hadde flere vanskelighetsgrunner for å ikke delta i konkurransen.
Han hadde en vanskelighetsgrunn for å ikke delta i konkurransen.
Vanskelighetsgrunnen var at han var syk.
Vanskelighetsgrunnene var at de var syke og ikke hadde nok tid.