vantro
Betydning og eksempler
substantiv
Tvil eller mistro, særlig når det gjelder religiøse spørsmål.
- Hun møtte påstanden med vantro og ba om bevis.
substantiv
En religiøs lære som regnes som feilaktig, særlig sett fra et kristent ståsted.
- I teksten ble læren stemplet som vantro.
adjektiv
Skeptisk eller tilbøyelig til å tvile og mistru, ofte uttrykt gjennom en mistenksom eller tvilende reaksjon.
- Hun sendte ham et vantro blikk da han fortalte hva som hadde skjedd.
adjektiv
Som ikke tror på en bestemt religiøs lære; brukt som substantiv om en person som ikke tror på den.
- I fortellingen forsøkte predikanten å omvende de vantro.
Bøyning av vantro
- entall, ubestemt
- vantro
- entall, bestemt
- vantroa / vantroen
- flertall, ubestemt
- vantroer
- flertall, bestemt
- vantroene
- positiv, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
- vantro
- positiv, flertall
- vantro
- positiv, bestemt, entall
- vantro
- positiv, intetkjønn, ubestemt, entall
- vantro
Oppdatert 2026-10-14.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «vantro». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.