vantru
Betydning og eksempler
substantiv
Tvil eller mistro, særlig i religiøse spørsmål.
- Hun møtte forklaringen om mirakelet med vantru.
substantiv
Religiøs lære som regnes som vranglære, særlig ut fra et kristent ståsted.
- Presten kalte læren vantru fordi den stred mot kirkens lære.
adjektiv
Mistroisk eller skeptisk; preget av tvil eller kritisk holdning.
- Hun sendte ham et vantru blikk da han sa at oppgaven var ferdig.
adjektiv
Som ikke tror på en bestemt religiøs lære; brukt substantivisk om en slik person.
- I fortellingen prøver forkynneren å omvende de vantru.
Bøyning av vantru
- entall, ubestemt
- vantru
- entall, bestemt
- vantrua / vantruen
- flertall, ubestemt
- vantruer
- flertall, bestemt
- vantruene
- positiv, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
- vantru
- positiv, flertall
- vantrue / vantru
- positiv, bestemt, entall
- vantrue / vantru
- positiv, intetkjønn, ubestemt, entall
- vantru
Oppdatert 2026-10-14.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «vantru». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.