vanvørde
Betydning og eksempler
verb
Ikke ta vare på eller sørge for noen eller noe slik man bør.
- Han vanvørder pliktene sine og lar barna være uten tilsyn.
verb
Se ned på noen eller noe og behandle dem eller det med forakt.
- Hun vanvørder foreldrene sine ved å avfeie alt de sier.
Bøyning av vanvørde
- verb · infinitiv
- vanvørde
- verb · presens
- vanvørder
- verb · infinitiv, passiv
- vanvørdes
- verb · presens, passiv
- vanvørdes
- verb · preteritum
- vanvørdte
- verb · perfektum partisipp
- vanvørdt
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall
- vanvørdt
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
- vanvørdt
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall
- vanvørdte
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall
- vanvørdte
- verb · adjektiv, presens partisipp
- vanvørdende
- verb · imperativ
- vanvørd
Oppdatert 2026-10-14.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «vanvørde». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.