vanvører
vanvører er en bøyningsform av vanvøre.
Betydning og eksempler
verb · presens
Ikke ta vare på noen eller noe, eller forsømme det.
- Hun vanvører plantene når hun lar dem stå uten stell.
verb · presens
Se ned på noen eller noe og behandle det med forakt; ringeakte.
- Han vanvører foreldrene sine når han snakker nedsettende til dem.
Bøyning av vanvøre
- verb · infinitiv
- vanvøre
- verb · presens
- vanvører
- verb · infinitiv, passiv
- vanvøres
- verb · presens, passiv
- vanvøres
- verb · preteritum
- vanvørte
- verb · perfektum partisipp
- vanvørt
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall
- vanvørt
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
- vanvørt
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall
- vanvørte
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall
- vanvørte
- verb · adjektiv, presens partisipp
- vanvørende
- verb · imperativ
- vanvør
Oppdatert 2026-10-14.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «vanvører». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.