vanvittig
Betydning og eksempler
adjektiv
Som virker å ha mistet forstanden; gal.
- Han skrek som en vanvittig da han ble skremt.
adjektiv
Uten mening eller sammenheng; absurd eller nytteløs.
- Hun avviste den vanvittige påstanden som helt uten grunnlag.
adjektiv
Svært; brukt for å forsterke et adjektiv eller en annen beskrivelse.
- De var vanvittig forelsket.
Bøyning av vanvittig
- positiv, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
- vanvittig
- positiv, flertall
- vanvittige
- positiv, bestemt, entall
- vanvittige
- positiv, intetkjønn, ubestemt, entall
- vanvittig
- Ordform
- vanvittigere
- ubestemt
- vanvittigst
- bestemt
- vanvittigste
Oppdatert 2026-10-14.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «vanvittig». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.