
Substantiv i bestemt form, entall.
Varsselklokken ringer når det er fare på ferde.
Hun hørte varselklokka og gikk ut.
Substantiv
Grunnform: varselklokke
Varsselklokkene ringer når det er fare på ferde.
Varsselklokken ringer når det er fare på ferde.
Vi trenger flere varselklokker i byen.
Vi trenger en varselklokke i byen.
Hun hørte varselklokka og gikk ut.
Det er en varselklokke i kjøkkenet.
Varseklokkene ringer hver morgen.
Det er flere varselklokker i huset.

















