ordlista.no

veg

Denne ordformen har flere mulige opphav: veg og vege. Betydningen avhenger av sammenhengen.

Betydninger av veg

  1. substantiv

    En smal, anlagt eller tilrettelagt strekning i landskapet for ferdsel til fots, på sykkel eller med kjøretøy.

    • Den nye gangvegen gjør det tryggere å gå til butikken.
  2. substantiv

    Den delen av en veg eller gate som er beregnet for kjøretøy, til forskjell fra fortau og vegskulder.

    • Syklisten kjørte ut i vegen for å unngå den parkerte bilen.
  3. substantiv

    En åpning eller passasje som er ryddet eller laget gjennom noe, konkret eller overført.

    • Hun brøytet seg veg gjennom folkemengden.
  4. substantiv

    En rute eller strekning fra ett sted til et annet, eller retningen en beveger seg i.

    • På skolevegen møtte han en nabo.
  5. substantiv

    Lengden eller avstanden mellom steder eller punkter.

    • Det er lang veg til skolen fra den nye boligen.
  6. substantiv

    Bevegelse mot et mål eller en reise dit.

    • Vi la i veg hjem før det ble mørkt.
  7. substantiv

    Et forløp eller en framgangsmåte for å nå et mål, også brukt om retning i overført betydning.

    • Skolen prøvde nye veger for å gjøre undervisningen mer praktisk.

Bøyning av veg

entall, ubestemt
veg
entall, bestemt
vegen
flertall, ubestemt
veger
flertall, bestemt
vegene

veg er en bøyningsform av vege.

Betydninger av vege

  1. verb · imperativ

    Finne eller fastsette vekten eller tyngden av noe.

    • Hun vegde pakken før hun sendte den.
  2. verb · imperativ

    Ha en bestemt vekt eller tyngde.

    • Sekken veger mindre enn fem kilo.
  3. verb · imperativ

    Ha eller tillegge en viss betydning eller tyngde; kunne vege opp for noe annet.

    • Erfaringen hennes veg tungt når gruppen skal velge leder.
  4. verb · imperativ

    Vurdere ulike hensyn eller muligheter mot hverandre ved å tenke grundig gjennom dem.

    • Han vegde fordeler og ulemper før han takket ja til tilbudet.
  5. verb · imperativ

    Korrigere for systematiske feil og skjevheter ved å tildele vekttall.

    • Analytikeren vegde utvalget før hun beregnet resultatet.

Bøyning av vege

verb · infinitiv
vege
verb · presens
veger
verb · infinitiv, passiv
veges
verb · presens, passiv
veges
verb · preteritum
vog
verb · perfektum partisipp
vegd
verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall
vegd
verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
vegd
verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall
vegde
verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall
vegde
verb · adjektiv, presens partisipp
vegende
verb · imperativ
veg

Oppdatert 2026-10-14.

Gi tilbakemelding på oppslaget

Hjelp oss å finne feil eller mangler i «veg». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.