veg
Denne ordformen har flere mulige opphav: veg og vege. Betydningen avhenger av sammenhengen.
Betydninger av veg
substantiv
En smal, anlagt eller tilrettelagt strekning i landskapet for ferdsel til fots, på sykkel eller med kjøretøy.
- Den nye gangvegen gjør det tryggere å gå til butikken.
substantiv
Den delen av en veg eller gate som er beregnet for kjøretøy, til forskjell fra fortau og vegskulder.
- Syklisten kjørte ut i vegen for å unngå den parkerte bilen.
substantiv
En åpning eller passasje som er ryddet eller laget gjennom noe, konkret eller overført.
- Hun brøytet seg veg gjennom folkemengden.
substantiv
En rute eller strekning fra ett sted til et annet, eller retningen en beveger seg i.
- På skolevegen møtte han en nabo.
substantiv
Lengden eller avstanden mellom steder eller punkter.
- Det er lang veg til skolen fra den nye boligen.
substantiv
Bevegelse mot et mål eller en reise dit.
- Vi la i veg hjem før det ble mørkt.
substantiv
Et forløp eller en framgangsmåte for å nå et mål, også brukt om retning i overført betydning.
- Skolen prøvde nye veger for å gjøre undervisningen mer praktisk.
Bøyning av veg
veg er en bøyningsform av vege.
Betydninger av vege
verb · imperativ
Finne eller fastsette vekten eller tyngden av noe.
- Hun vegde pakken før hun sendte den.
verb · imperativ
Ha en bestemt vekt eller tyngde.
- Sekken veger mindre enn fem kilo.
verb · imperativ
Ha eller tillegge en viss betydning eller tyngde; kunne vege opp for noe annet.
- Erfaringen hennes veg tungt når gruppen skal velge leder.
verb · imperativ
Vurdere ulike hensyn eller muligheter mot hverandre ved å tenke grundig gjennom dem.
- Han vegde fordeler og ulemper før han takket ja til tilbudet.
verb · imperativ
Korrigere for systematiske feil og skjevheter ved å tildele vekttall.
- Analytikeren vegde utvalget før hun beregnet resultatet.
Bøyning av vege
- verb · infinitiv
- vege
- verb · presens
- veger
- verb · infinitiv, passiv
- veges
- verb · presens, passiv
- veges
- verb · preteritum
- vog
- verb · perfektum partisipp
- vegd
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall
- vegd
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
- vegd
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall
- vegde
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall
- vegde
- verb · adjektiv, presens partisipp
- vegende
- verb · imperativ
- veg
Oppdatert 2026-10-14.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «veg». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.