
Substantiv i bestemt form, entall.
Vegringen hennes mot å flytte var overveldende.
Vegringen hans ble mer og mer tydelig.
Vegringa i hagen vår er vakker.
Substantiv
Grunnform: vegring
Hun hadde en sterk vegring mot å flytte til en ny by.
Vegringen hennes mot å flytte var overveldende.
De hadde flere vegginger mot å delta i prosjektet.
Veggingene deres mot å delta var mange og sterke.
Vegringene hans ble mer og mer tydelige.
Vegringen hans ble mer og mer tydelig.
Han hadde mange vegginger i livet sitt.
Han hadde en vegging i livet sitt.
Hun så en vakker vegringer i hagen.
Vegringa i hagen vår er vakker.
Hun så mange vakre vegringer i hagen.
Vegringene i hagen vår er vakre.