vei

Denne ordformen har flere mulige opphav: vei og veie. Betydningen avhenger av sammenhengen.

Betydninger av vei

substantiv
En smal strekning i landskapet som folk kan gå, sykle eller kjøre på.
- Kommunen anla en ny vei gjennom skogen.
substantiv
Den delen av en vei som kjøretøy kjører på, i motsetning til fortau og veiskulder.
- Barnet ventet på fortauet før det gikk over veien.
substantiv
En åpning eller passasje som er laget eller ryddet, også en som oppstår når noe trenger seg fram.
- Hun brøytet seg vei gjennom den tette folkemengden.
substantiv
En rute eller strekning fra ett sted til et annet; også retningen en skal følge.
- På hjemveien gikk de innom butikken.
substantiv
Lengden eller avstanden mellom to steder.
- Det er kort vei fra huset til skolen.
substantiv
Bevegelse eller ferd mot et mål; en reise.
- Vi er på vei hjem etter besøket.
substantiv
Et forløp eller en måte å handle på for å nå et mål, i overført betydning.
- Læreren prøvde nye veier i undervisningen.

vei er en bøyningsform av veie.

verb · imperativ
Finne eller fastsette vekten eller tyngden av noe.
- Hun veide pakken før hun sendte den.
verb · imperativ
Ha en bestemt vekt eller tyngde.
- Sekken veier bare noen få kilo.
verb · imperativ
Ha eller bli tillagt en viss betydning eller verdi.
- Erfaringen hennes veier tungt når gruppen skal velge leder.
verb · imperativ
Vurdere flere muligheter eller hensyn mot hverandre ved å tenke nøye gjennom dem.
- Han veide for og mot før han svarte på tilbudet.
verb · imperativ
Korrigere tall eller vurderinger for systematiske feil og skjevheter ved å tildele dem bestemte vekttall.
- Analytikeren veide utvalget for å korrigere skjevheter i beregningen.

verb · infinitiv: veie
verb · presens: veier
verb · infinitiv, passiv: veies
verb · presens, passiv: veies
verb · preteritum: veide
verb · perfektum partisipp: veid
verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall: veid
verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall: veid
verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall: veide
verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall: veide
verb · adjektiv, presens partisipp: veiende
verb · imperativ: vei

Oppdatert 2026-10-14.

Gi tilbakemelding på oppslaget

Hjelp oss å finne feil eller mangler i «vei». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.