
Substantiv i ubestemt form, flertall.
Veikinger var kjent for sine raids.
Veikinger var nordmenn som dro på tokt.
Det var mange veikinger på festen.
Substantiv
Grunnform: veiking
Veikingene var kjent for sine lange reiser.
Veikingen var en erfaren sjømann.
Veikinger var kjent for sine raids.
En veiking var en person som tilhørte en gruppe knyttet til veier eller transport.
Veikingen kom til Norge.
En veiking var en nordmann.
Veikingene var kjente for sine raids.
Veikinger var nordmenn som dro på tokt.
Veikingene fra bygda møttes på markedet.
Veikingen fra nabogården kom på besøk.
Det var mange veikinger på festen.
En veiking fra bygda ble intervjuet på TV.

















