velsignelse
Betydning og eksempler
substantiv
I religiøs språkbruk en rituell forkynning av Guds godhet og barmhjertighet.
- Presten lyste velsignelsen over menigheten.
substantiv
En god omstendighet eller skjebne som gir glede, lykke eller lettelse.
- Det var en velsignelse at naboen kunne hjelpe oss da bilen ikke startet.
substantiv
Godkjenning eller samtykke til noe; også en stadfestelse av at noe er godkjent.
- Hun fikk lederens velsignelse til å sette i gang tiltaket.
Bøyning av velsignelse
- entall, ubestemt
- velsignelse
- entall, bestemt
- velsignelsen
- flertall, ubestemt
- velsignelser
- flertall, bestemt
- velsignelsene
Oppdatert 2026-10-14.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «velsignelse». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.