velvilje
Betydning og eksempler
substantiv
En positiv innstilling der man er villig til å ta hensyn til andre og gjøre dem til lags.
- Hun møtte naboens forslag med velvilje.
Bøyning av velvilje
- entall, ubestemt
- velvilje
- entall, bestemt
- velviljen
- flertall, ubestemt
- velviljer
- flertall, bestemt
- velviljene
Oppdatert 2026-10-14.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «velvilje». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.