venner

Denne ordformen har flere mulige opphav: venn og venne. Betydningen avhenger av sammenhengen.

venner er en bøyningsform av venn.

Betydninger av venn

substantiv · flertall, ubestemt
Person som en har et nært forhold til og pleier omgang med; kan også brukes som kjæleord.
- Vennen min ringte for å høre hvordan det gikk etter flyttingen.
substantiv · flertall, ubestemt
Person eller dyr som har et forsonlig eller gemyttlig forhold til noen eller noe.
- Etter krangelen ble de venner igjen.
substantiv · flertall, ubestemt
Person som en har et kjærlighetsforhold til og har som fast partner.
- Hun inviterte den nye vennen sin med på middag.
substantiv · flertall, ubestemt
Medlem av visse kristne trossamfunn; brukes også som etterledd i sammensatte ord.
- I bygda ble han kjent som pinsevenn.
substantiv · flertall, ubestemt
Person med særlig interesse for eller glede av noe; brukes også som etterledd i sammensatte ord.
- Hun er en dyrevenn som alltid stopper for å hilse på hundene.
substantiv · flertall, ubestemt
Støttespiller eller tilhenger; brukes også som etterledd i sammensatte ord.
- Han har lenge vært fredsvenn og støttet arbeidet for dialog.
substantiv · flertall, ubestemt
Noen som har et positivt forhold til eller fungerer godt sammen med noe.
- I dag var laget ikke helt venn med ballen.
substantiv · flertall, ubestemt
Brukt i ubestemt flertall, «venner», om enkeltpersoner som er på god fot med hverandre.
- Selv om de var uenige, var hun fortsatt venner med sidemannen.

venner er en bøyningsform av venne.

verb · presens
Lære noen eller et dyr en bestemt vane, eller gjøre noen vant til noe.
- Hun prøvde å venne valpen til å være alene hjemme.

verb · infinitiv: venne
verb · presens: venner
verb · infinitiv, passiv: vennes
verb · presens, passiv: vennes
verb · preteritum: vente / vennet
verb · perfektum partisipp: vent / vennet
verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall: vent / vennet
verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall: vent / vennet
verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall: vente / vennede / vennete
verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall: vente / vennede / vennete
verb · adjektiv, presens partisipp: vennende
verb · imperativ: venn

Oppdatert 2026-10-14.

Gi tilbakemelding på oppslaget

Hjelp oss å finne feil eller mangler i «venner». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.