Ordliste > v > verge
verge
Substantiv i ubestemt form, entall.
En verge kan bli utnevnt av en domstol.
En verge stråler av makt.
Han hadde en verge som hjalp ham gjennom prosessen.
Substantiv
Grunnform: verge
- verge (ubestemt entall)
- verget (bestemt entall)
- vergen (bestemt entall)
- verger (ubestemt flertall)
- vergene (bestemt flertall)
- har verget (perfektum)
- En verge er en person som beskytter eller støtter en annen, ofte i en juridisk eller offentlig sammenheng. En verge kan være en advokat, en sosialarbeider eller en annen person som har fått i oppdrag å hjelpe og støtte en person i en vanskelig situasjon.
Verogene må sørge for at barna får nødvendig omsorg.
Vergen har ansvar for å beskytte den mindreårige.
Det finnes mange verger som tar seg av eldre mennesker.
En verge kan bli utnevnt av en domstol.
Verogene hersker over landet.
Verget hersker over byen.
Mange verger stråler av energi.
En verge stråler av makt.
Jeg skal verge hjemmet mitt.
Jeg verget hjemmet mitt i går.
Jeg har verget hjemmet mitt siden i går.
Jeg verger hjemmet mitt nå.
Verogene hadde en viktig rolle i rettssaken.
Verogen hadde en viktig rolle i rettssaken.
Det var flere verger til stede i retten.
Han hadde en verge som hjalp ham gjennom prosessen.
