Ordliste > v > veritabel
veritabelt
Den generelle formen for adverb.
Han er veritabelt god.
Adverb
Grunnform: veritabel
- veritabel (positiv)
- mer veritabel (komparativ)
- mest veritabel (superlativ)
- veritabelt (adverbform)
- Virkelig; ekte; som er av betydning eller i stor grad.
Dette er en veritabel krisis.
Situasjonen er mer veritabel enn noen gang før.
Dette er den mest veritabel løsningen.
Dette er en veritabel kraftkilde.
Denne nye modellen er mer veritabel enn den gamle.
Dette er den mest veritable løsningen på problemet.
Han er veritabelt god.
