Ordliste > v > versting
verstingen
Substantiv i bestemt form, entall.
Verstingen i klassen var den som ikke kunne følge med.
Verstingen i gruppen ble ekskludert.
Substantiv
Grunnform: versting
- versting (ubestemt entall)
- verstingen (bestemt entall)
- verstinger (ubestemt flertall)
- verstingene (bestemt flertall)
- Den dårligste eller mest skadelige i en gruppe eller kategori; noe som er ekstremt negativt.
Verstingene i klassen var de som ikke kunne følge med.
Verstingen i klassen var den som ikke kunne følge med.
Det var flere verstinger i klassen som ikke kunne følge med.
Han var en versting i fotball.
Verstingene i gruppen ble ekskludert.
Verstingen i gruppen ble ekskludert.
Det var flere verstinger i gruppen.
Han var en versting i gruppen.
