vever
Denne ordformen har flere mulige opphav: vever og vev og veve. Betydningen avhenger av sammenhengen.
Betydninger av vever
substantiv
Person som arbeider med å veve tekstiler, ofte i et veveri.
- Veveren arbeidet ved vevstolen hele dagen.
substantiv
Spurvefugl i familien Ploceidae, kjent for å bygge kunstferdige, lukkede reir, ofte flere flettet sammen.
- Veveren bygde et lukket reir av strå mellom grenene.
adjektiv
Kvikk og lett i bevegelsene; livlig.
- Den vevre katten smatt raskt gjennom den smale åpningen.
Bøyning av vever
- entall, ubestemt
- vever
- entall, bestemt
- veveren
- flertall, ubestemt
- vevere
- flertall, bestemt
- veverne
- positiv, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
- vever
- positiv, flertall
- vevre
- positiv, bestemt, entall
- vevre
- positiv, intetkjønn, ubestemt, entall
- vevert
- Ordform
- vevrere
- ubestemt
- vevrest
- bestemt
- vevreste
vever er en bøyningsform av vev.
Betydninger av vev
substantiv · flertall, ubestemt
Redskap eller maskin som brukes til å veve stoff.
- Hun satt ved veven og arbeidet med et nytt stoff.
substantiv · flertall, ubestemt
Trådene som er gjort klare og spent opp for å veves sammen med innslagstrådene.
- Hun satte opp veven før hun begynte å veve skjerfet.
substantiv · flertall, ubestemt
Stoff som er laget ved veving.
- Billedveven hang på veggen i stua.
substantiv · flertall, ubestemt
Måten trådene er vevd sammen på i et stoff.
- Det grove stoffet er tett i veven.
substantiv · flertall, ubestemt
Nett av fine tråder, særlig et fangstnett som edderkopper spinner.
- I hjørnet av vinduet hang et spindelvev.
substantiv · flertall, ubestemt
Et sammenhengende nettverk av deler som er koblet sammen.
- Trekronen dannet en vev av grener over stien.
substantiv · flertall, ubestemt
Noe sammensatt av mange deler eller elementer, ofte slik at det virker innvevd eller sammenfiltret.
- Fortellingen viste seg å være en vev av løgner.
Bøyning av vev
vever er en bøyningsform av veve.
Betydninger av veve
verb · presens
Føre renning og innslag sammen i en vev slik at det blir tøy.
- Hun lærte å veve et teppe på en liten vev.
verb · presens
Blande eller involvere noe eller noen i en situasjon, ofte slik at det blir en del av den.
- Han ble vevd inn i en konflikt han ikke hadde ønsket å ta del i.
verb · presens
Snakke tull eller vrøvl.
- Etter en lang dag begynte han å veve om hva han hadde gjort.
Bøyning av veve
- verb · infinitiv
- veve
- verb · presens
- vever
- verb · infinitiv, passiv
- veves
- verb · presens, passiv
- veves
- verb · preteritum
- vevde / vevet / veva
- verb · perfektum partisipp
- vevd / vevet / veva
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall
- vevd / vevet / veva
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
- vevd / vevet / veva
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall
- vevde / vevede / vevete / veva
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall
- vevde / vevede / vevete / veva
- verb · adjektiv, presens partisipp
- vevende
- verb · imperativ
- vev
Oppdatert 2026-10-14.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «vever». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.