vigge
Betydning og eksempler
verb
Bøye sagtannene i en sag vekselvis til hver sin side, slik at sagbladet får et bredere skjær.
- Før han sagde, vigget han saga for å unngå at bladet klemte seg fast.
substantiv
Det øverste beltet med bjørk nær snaufjellet, eller området ved overgangen til snaufjellet.
- Vi gikk gjennom vigga før stien fortsatte opp mot snaufjellet.
Bøyning av vigge
- verb · infinitiv
- vigge
- verb · presens
- vigger
- verb · infinitiv, passiv
- vigges
- verb · presens, passiv
- vigges
- verb · preteritum
- vigga / vigget
- verb · perfektum partisipp
- vigga / vigget
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall
- vigga / vigget
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
- vigga / vigget
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall
- vigga / viggete / viggede
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall
- vigga / viggete / viggede
- verb · adjektiv, presens partisipp
- viggende
- verb · imperativ
- vigg
- entall, ubestemt
- vigge
- entall, bestemt
- viggen / vigga
- flertall, ubestemt
- vigger
- flertall, bestemt
- viggene
Oppdatert 2026-10-14.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «vigge». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.