vildre
Betydning og eksempler
verb
Gå seg vill eller forville seg bort fra veien.
- I tåka vildret hun bort fra stien og fant ikke tilbake.
Bøyning av vildre
- verb · infinitiv
- vildre
- verb · presens
- vildrer
- verb · infinitiv, passiv
- vildres
- verb · presens, passiv
- vildres
- verb · preteritum
- vildra / vildret
- verb · perfektum partisipp
- vildra / vildret
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall
- vildra / vildret
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
- vildra / vildret
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall
- vildra / vildrete / vildrede
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall
- vildra / vildrete / vildrede
- verb · adjektiv, presens partisipp
- vildrende
- verb · imperativ
- vildr / vildre
Oppdatert 2026-10-14.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «vildre». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.