
Substantiv i ubestemt form, entall.
Hun studerte vilkårslære på universitetet.
En vilkårslære må være oppfylt.
Substantiv
Grunnform: vilkårslære
Hun studerte vilkårslære på universitetet.
Vilkårslæren var et viktig fag på studieprogrammet.
De ulike vilkårslærerne hadde forskjellige innfallsvinkler.
Vilkårslærene på universitetet var meget populære.
Vilkårslærene må være oppfylt.
Vilkårslæren må være oppfylt.
Det finnes flere vilkårslærer.
En vilkårslære må være oppfylt.

















