villdyr
Betydning og eksempler
substantiv
Dyr som lever fritt i naturen, særlig rovdyr.
- Hun ble redd da hun sto ansikt til ansikt med et farlig villdyr.
substantiv
Person som oppfører seg brutalt, farlig eller usivilisert.
- Etter krangelen oppførte han seg som et villdyr.
Bøyning av villdyr
- entall, ubestemt
- villdyr
- entall, bestemt
- villdyret
- flertall, ubestemt
- villdyr
- flertall, bestemt
- villdyra / villdyrene
Oppdatert 2026-10-14.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «villdyr». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.